Bortenførr sol
og bakenførr måne
der e e ett med de
Ja, du dukka opp i livet mett
mellom to stillestående øyeblekk
mens omgivelsan seila egne sjøa
som en hjæmlængsel mot si ro
E hørte fort havet
Det sang inni me
E kraup inn i en kjent konkylie
kor det nynna stilt i menna åra
Ja, den dagen vi satt ute ved havet
du skalv over hele kroppen
så sterkt følte du førr me
Og det va kje a begjær, men a kjærlighet.
Ren hjerteenergi
Og når handa di berørte mi
føltes det som elektriske støt
E følt din kjærlighet te me så sterkt
Det va det mest erotiske øyeblekke i heile mett liv
